Christian Gilsvik
Natt til søndag 31. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid.
Justervesenet har ansvaret for klokken i Norge og er opptatt av hvordan tjenester folk flest tar for gitt i dagliglivet er avhengig av svært nøyaktig tid.
– Dette gjelder for eksempel mobilkommunikasjon, styring av kraftnett og banktransaksjoner. Justervesenet har som en viktig oppgave å bidra til å sikre slike tjenester, sier tidssjef i Justervesenet, Harald Hauglin.
Som ansvarlig statsråd for Justervesenet, har næringsminister Jan Christian Vestre full kontroll på nøyaktig tid.
– Bruk den ekstra timen godt, for vi må ta vare på tiden vi har. I motsetning til i fjor høst kan vaksinerte klemme hverandre igjen. Det syns jeg alle bør prioritere, sier Vestre.
Hva er huskeregelen for stillingen av klokka?
En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.
Hvorfor stiller vi klokka?
Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.
Sparer vi strøm ved å stille klokka?
Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.
Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves?
Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.
