Derfor feirer vi fastelavn

Fastelavn betyr «kvelden før fasten» og kommer fra nedertysk. Fastelavnssøndag markerer at vi går fra vinter til vår, og feires søndagen som faller syv uker før 1. påskedag. Tidligere ble anledningen feiret over flere dager, men er i moderne tid blitt begrenset til én søndag.

Torunn Nordbø forklarer at bollene sannsynligvis stammer fra 1600-tallets Tyskland og innebar at man skulle fete seg opp, før man skulle faste. I Norge begynte tradisjonen rundt starten av 1900-tallet.

Uttrykket blåmandag kommer fra fastelavnsfeiringen og er mandagen etter fastelavnssøndag. Noen steder på Vestlandet spiser man hetevegger. Det er varme boller som man heller over melk, sukker, smør og kanel.

Fastelavnsboller med Krem

Ingredienser

1 – Bolledeig: Skjær smøret i terninger og la det mykne på benken i romtemperatur.

2 – Ha hvetemel, sukker, bakepulver, kardemomme, melk og egg i en bakebolle, og smuldre i gjæren. Elt deigen godt for hånd, eller med en kjøkkenmaskin. Tilsett litt mer melk etter hvert hvis deigen virker for fast. Tilsett smøret helt til slutt og jobb det godt inn i bolledeigen.

3 – La deigen heve under plast eller et klede til dobbel størrelse, ca. 45 minutter.

4 – Del deigen i 12 like store emner,og trill runde boller. Sett bollene på stekeplate med bakepapir.

5 – Dekk bollene med et rent klede og la dem etterheve til nesten dobbel størrelse, ca. 30 minutter.

6 – Pensle bollene med egg og stek dem midt i ovnen ved 225 °C  i ca. 10 minutter eller til de er gylne. Avkjøl på rist.

7 – Fyll og pynt: Visp fløten til luftig krem. Del bollene i to, ha på et lag med syltetøy i bunnen og deretter krem på.

8 – Avslutt med et melisdryss på toppen og kos deg med fastelavnsboller!

Denne oppskriften bruker det klassiske kremfyllet, men det finnes mye annet som også kan brukes, som vaniljekrem, rørte skogsbær eller pisket krem og lemoncurd.

Oppskriften er hentet fra  brødogkorn.no