Radio Metro
På landslagsnivå gjør fotballdamene det stadig bedre, og både publikum og medier engasjerer seg, men på klubbnivå går utviklingen tregere. Hva er grunnen til det, og kan interessen i Europa vekke oss?
I denne episoden av podcastserien Alt For Norge, en partnerpodcast av Radio Metro i samarbeid med OBOS, snakker programleder Awa Sarr med en meget kjent personlighet i fotball- og håndballverden, Frode Kyvåg. De snakker om forskjellen på landslag og klubblag, utviklingen i fotball sammenlignet med håndball, og om to store stjerner.
Ventet på økning som aldri kom
Kyvåg har ledet Norway Cup siden starten i 1976, og to år tidligere ble han landslagstrener for håndballjentene og bidro til den enorme populariteten og interessen rundt kvinnelandslaget i håndball. Han forteller at rekrutteringen til håndballen eksploderte blant unge jenter da landslaget slo igjennom og jentene viste store prestasjoner på banen. Noe av det samme så ut til å skje på 90-tallet med kvinnefotballen:
– Når kvinnefotballen og jentene våre gjennom 90-tallet begynte å gjøre det veldig bra internasjonalt og vant mesterskap og var blant de beste, da trodde man at vi var kommet opp på et nivå som gjorde at det, om ikke skulle eksplodere, så ekspandere, men det gjorde det aldri, forteller Kyvåg.
Avstanden i nivå og ressurser på landslaget og hos klubbene var rett og slett for stor, og dette gjorde at interessen for norsk kvinnefotball var nær null i periodene mellom mesterskap, mener Kyvåg. I tillegg har damene etter mesterskap vært nødt til å gå rett tilbake i jobb, i tillegg til å trene med klubblag på kveldstid. Bonuser og lønn har det vært dårlig med.
– At jentene adskillig tidligere burde fått en bedre forutsetning for å drive idretten sin enn hva som var tilfelle, er vi definitivt enig om veldig mange av oss, sier Kyvåg.
Men som i alle bransjer krever utgifter inntekter, og når den kommersielle interessen for kvinnelig klubbfotball ikke har vært til stede er det vanskelig å få inntekter fra publikum og sponsorer.
I Europa er nå trenden i ferd med å snu og flere store klubber på herresiden satser friskt på kvinnelagene, forteller Kyvåg. Dette har allerede påvirket interessen rundt mesterskapene, og håpet er at det vil påvirke utviklingen i norske klubber også. En konsekvens er at flere norske spillere velger utenlandske klubber.
– Sett fra at et isolert klubbståsted i Norge er ikke det bra, men hvis vi tenker på landslaget og internasjonale prestasjoner så er det veldig bra. Vi ser hva de gjør og hvilken utvikling og treningskultur de norske spillerne har i utlandet. Det vil gagne klubbfotballen ved at vi får forbildene og rollemodellene som skaper økt interesse, sier Kyvåg.
Ada og Anja
Vår mest kjente spiller i utlandet er Ada Hegerberg. Hun har vunnet det meste som er mulig på klubbnivå med det franske laget Olympique lyonnais, og har vunnet Gullballen to ganger. Men hun spiller ikke på det norske landslaget. Kyvåg syns det er en trist og komplisert sak og vil ikke uttale seg direkte om den.
– Men det er klart at når du har en utøver som presterer på det nivået Ada gjør, og er nettopp en sånn type som håndballjentene er, utadvendt, blid, sjarmerende, så vil vi jo gjerne ha henne med! Sier Kyvåg.
Han forteller videre om en annen sterk personlighet i håndballen:
– Norsk kvinnehåndball i den ti, femten-årsperioden jeg var med og vi var som best så ville det vært noe helt annet uten en Anja Andersen. Og om Anja Andersen er det like mange meninger som det er håndballspillere i Skandinavia, og om Ada er det veldig mange meninger, men det er klart det er komplekst.
Programleder Awa trekker frem at Ada er veldig unorsk, hun er flink og hun er klar over det, og det settes kanskje ikke like stor pris på her til lands. Kyvåg er enig i at vi tradisjonelt sett er veldig A4 i Norge, men at det innenfor toppidretten må være plass for de som beveger seg utenfor normalen og som viser seg å være svært viktig for sporten.
Kyvåg avslutter med at det er en voldsom fremgang i det kvinnelige fotballandslaget, også uten Ada, og at det er det kollektivet som til syvende og sist blir avgjørende og ikke enkeltspillere.
Vil du høre hele praten med Frode Kyvåg? Alt For Norge finner du der du hører på podcast eller på nett
Hovedbilde: Carina Johansen // NTB Scanpix
