Dette irriterer oss mest med andre trafikanter: – Skremmende
Feil bruk av blinklys er det som får flest bilister til å fyre seg opp. Samtidig mener nordmenn at de selv er veldig gode på å bruke blinklys riktig.
Det viser en ny undersøkelse Norstat har gjort for Frende Forsikring.
– Feil bruk av blinklys er på en klar førsteplass. Det irriterer 1 av 3 bilister mest, sier fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre-Hauge.
Men på spørsmål om hvilke kjøreregler nordmenn selv synes er vanskelig, er det få som svarer blinklys.
– Bare to prosent sier at de sliter med reglene om blinklys. Da kan jeg ikke se noe annet svar enn at altfor mange av oss ikke gidder å bruke blinklys. Det skaper irritasjon og usikkerhet hos andre bilførere, sier Ytre-Hauge.
Trafikkfarlig å blinke feil
– At vi kan reglene, men ikke bruker dem, er skremmende. Det kan skape farlige situasjoner om du blinker feil, eller unnlater å blinke, i trafikken, sier fagsjefen.
– Andre bilister aner ikke hvor du skal eller hva du som sjåfør har tenkt å gjøre. Derfor må du gi tydelige og riktige signaler. Hvis du plutselig svinger av, skifter fil eller blinker motsatt vei av det du skal kan det smelle skikkelig, sier Ytre-Hauge.
1 av 3 sier i Frendeundersøkelsen at de tuter på andre trafikanter.
– Å trykke på hornet er et klart uttrykk for irritasjon bak rattet, men å tute på andre er sjelden konstruktivt. Med mindre det er et vennligsinnet lite signal for å minne bilen foran om at trafikklyset er blitt grønt, er det sjelden spesielt hjelpsomt å tute, sier Roger Ytre-Hauge.
Farlig med mobil i bil
På andreplass på irritasjonstoppen følger bilister som driver med andre ting mens de kjører.
– Dette er oppskriften på å havne i en ulykke og et poeng som gjør meg urolig. Når du kjører, skal oppmerksomheten være på veien og trafikkbildet, sier motorfagsjefen i Frende.
– Dette «andre» folk ofte driver med er ofte mobilrelatert, sier forsikringseksperten.
– Du kan kun bruke mobilen når bilen er i bevegelse hvis du har håndfriutstyr og en fastmontert mobiltelefon. Og du kan aldri skrive eller lese meldinger mens du kjører. Hvis det er noe du må gjøre, kjør inn til siden og stopp helt opp. Hver gang, sier Roger Ytre-Hauge.
Dette svarte nordmenn i 2020
Frende spurte hva som irriterer mest med andre trafikanter i en Norstat-undersøkelse i 2020, også. Som nå var blinklys og bilister som driver med andre ting mens de kjører, på topp. Men på begge spørsmålene er folk mer irritert enn sist, med fire prosent økning.
– Det sier meg at det ikke har vært en forbedring i bruken av blinklys eller fokus på veien de siste to årene. Jeg håper folk tar seg sammen, for alles sikkerhet, sier Roger Ytre-Hauge.
Her er irritasjonstoppen
- At blinklys ikke brukes riktig (32 prosent)
- At bilister driver med andre ting mens de kjører (27 prosent)
- At folk ikke følger fartsgrensen (13 prosent)
- At vikeplikten brytes (7 prosent)
- Feil kjøring i rundkjøringer (6 prosent)
- Manglende fletting i kø (4 prosent)
(Kilde: Frendeundersøkelsen 2022, utført av Norstat)
Ti prosent sier at de ikke blir irritert av noe med andre trafikanter.
Slik tar du vare på biene
Stadig flere tar bærekraftige grep for at humla skal få suse.
Hjemme i hagen til Anna Jöves på Sofiemyr utenfor Oslo er summingen allerede godt i gang, selv om vi så vidt har kommet inn i mai. Anna har etablert en rik flora i hagen. Felles for alle blomstene er at det er nyttige vekster for pollinerende insekter.
– Jeg fikk nærmest en oppvåkning da jeg leste «Bienes historie» av Maja Lunde. Å ta vare på bier og insekter er utrolig viktig for vår framtid, sier Anna.
Frøposer til nabolaget
Når blomstene i hagen til Anna visner, har hun stor glede av å tørke de, for deretter å dissekere og hente ut frø til neste sesong.
– Jeg har vel donert frøposer langt utover nabolaget her. Det er bare vanlige ting. Prestekrager, høstknapper, ja, helt vanlige blomster som bier, humler og sommerfugler liker.
I en kant av hagen til Anna har hun latt det være rotete med kratt og gamle stubber. Et perfekt sted for insekter.
Sterk økning i salg av insekthoteller
For de som ikke gjør det meste selv, slik som Anna på Sofiemyr, finnes det en rekke gode løsninger. Felleskjøpet opplever en økende interesse for å redde pollinerende insekter. Det siste året har for eksempel salget av insekthoteller økt med 40 prosent sammenlignet med året før.
Den internasjonale biedagen 20. mai ble etablert av FN i 2017 for å øke bevisstheten om biers viktighet og intensivere bevaringsarbeidet. Forskning gjort av FN og International Union for Conservation of Nature viser at bestanden av bier og andre pollensankere er redusert, og stadig mer truet.
- Handler om vår framtid
Blir det for få bier i verden, vil det ikke bare frata verden for arter, men det vil også få store konsekvenser for økosystemet vårt. En tredjedel av all mat som produseres er avhengig av pollinering, skriver FN på sine sider om biedagen.
Hos Anna på Sofiemyr har pollinatorene det svært godt, og de tas imot med åpne armer. Plommetreet i hagen står allerede i blomst, og når Anna dusjer det lett med hageslangen kommer humlene umiddelbart.
- Jeg er ingen ekspert, og har bare funnet mine måter å gjøre det fint og tilgjengelig for bier, humler, sommerfugler og andre pollinerende insekter. Jeg er opptatt av at det ikke må være så komplisert. Det viktigste er at vi faktisk gjør noe. Å bevare biene handler om vår egen framtid, sier Anna Jöves.
Vil du ta vare på biene? Her er fem enkle råd:
- Lag en blomstereng eller plant ulike blomster som blomstrer til ulike tidspunkter. Dermed får biene mat gjennom hele sesongen.
- Åpne ditt eget insekthotell i hagen. Bygg selv eller kjøp et ferdig hotell hvor biene kan bo.
- Sett ut vann til biene. Gjerne i en skål hvor de kan drikke. Husk å legge ut steiner, klinkekuler eller annet biene kan lande på i vannet.
- Unngå å bruke plantevernmidler, soppdrepende midler eller ugressmidler i hagen.
- La plenen gro litt ekstra før du slår den, så insektene kan spise av ugress og andre vokster som blomstrer. La humla suse
16. mai – «den lille bulkedagen»
Vi går mot en normal 17. mai-feiring og det betyr økt fare for bulkeskader 16. mai. – Vi tror “den lille bulkedagen” gjør comeback i dag, sier skadeforebygger.
– Stress og uoppmerksomhet er en gjenganger på typiske utfarts- og handledager. Det fører til mange skader som kunne vært unngått. Ta deg god tid, la mobilen ligge når du kjører og ta det pent i parkeringshus, sier skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Pandemien har de siste to årene gitt mindre trafikk og en unormal 17. mai-feiring. I normale år derimot, som i 2019 og 2018, har forsikringsbransjen registrert langt flere bulkeskader på 16. mai enn øvrige dager i mai.
I 2018 var det 182 bulkeskader 16. mai, mot snitt på 108 skader per dag i mai.
I 2019 var det 179 bulkeskader 16. mai, mot snitt på 116 skader per dag i mai.
– 16. mai er den store handledagen før nasjonaldagen. Vi registrerer over 60 prosent flere bilsmeller spesielt i forbindelse med rygging, påkjøring bakfra og på parkerte biler enn ellers i mai. Rygg inn når du parkerer og unngå parkeringshus om du kan, sier Hofstad-Nielsen.
Og om du ikke var klar over det: “Den store bulkedagen” er 22. desember, og noen ganger den 21 - litt avhengig av hvilken dag juleaften faller på.
Seks tips til en bulkefri 16. mai
- Ta deg god tid når du skal parkere og rygg alltid inn på parkeringen, ikke ut. Er du bekymret for parkeringshus – parker utenfor om det er mulig.
- Ikke stol blindt på alle funksjonene i bilen, som for eksempel ryggekamera. Bilens bevegelser er kun sjåførens ansvar.
- Om du ikke har mobilstativ, la mobilen ligge mens du kjører. Har bilen Bluetooth bør du koble til denne før du starter å kjøre.
- Gjør deg ferdig med tasting før du kjører. Ikke snap, skriv SMS eller plott inn adressen på GPS mens du kjører.
- Nyere biler og spesielt mange elbiler har god akselerasjon. Ta det pent ut av kryss, ut av rundkjøringer og når du skal «flette» i kø, inn og ut av kollektivfelt eller på motorveien.
- Uansett biltype og størrelse på motor: Kjør alltid pent og etter forholdene.
«Alt for Norge» i ny drakt
Alexandra Rotan står i front når mesterskapslåten «Alt for Norge» relanseres.
«Alt for Norge», kåret til tidenes mesterskapslåt, var i sin tid herrelandslagets offisielle sang til VM i 1994. Nå som de beste kvinnene våre skal til EM, lanseres en ny versjon av låta som opprinnelig ble skrevet av Ivar Dyrhaug og Torstein Flakne.
Sangen er laget i et samarbeid mellom NFF og allmennkringkasterne NRK og TV 2. Dyrhaug har skrevet om deler av teksten for at den skal passe bedre til årets begivenhet: Det vil ikke lenger være «våre beste menn», men nå «Norges beste lag» som skal ut i strid.
Kommersiell direktør i Norges Fotballforbund, Runar Pahr Andresen, både håper og tror at mange med han vil glede seg til å heie frem landslaget med den nye versjonen i allsang.
– «Alt for Norge» er tidenes norske mesterskapssang, som fremdeles blir sunget av publikum på Ullevaal. I forbindelse med at våre beste kvinner skal til EM, var det naturlig å lage en egen versjon i tillegg, som passer inn mot mesterskapet. Vi er veldig fornøyde med å få med oss Alexandra på laget og gleder oss til å heie frem landslaget i EM med «Alt for Norge» i en ny drakt som kanskje vil appellere ekstra til en ny generasjon med landslagssupportere, sier kommersiell direktør i NFF, Runar Pahr Andresen.
Sangen fremføres av Alexandra Rotan, kjent fra Stjernekamp og KEiiNO, og er produsert av produsentduoen TRüH, som består av Tom Hugo Hermansen og Rüdiger Schramm. 2022-versjonen av «Alt for Norge» vil brukes til å promotere sommerens EM, som sendes på NRK og TV 2.
Vokalist Alexandra Rotan er glad for å kunne bidra med stemmen sin på en så viktig sang for Norge.
– Da jeg ble spurt om å lage en ny versjon av «Alt for Norge» tenkte jeg med en gang at dette var en mulighet jeg ikke kunne takke nei til. Det er jo en låt vi alle har et forhold til, og jeg håper vi kan skape nye fotballminner med den nye versjonen. Jeg tror på gull for kvinnene i sommer, sier Rotan.
«Alt for Norge» er tilgjengelig for strømming fra og med i dag, 13. mai. I forbindelse med relanseringen slippes det en musikkvideo senere denne måneden.
Åpningskampen er onsdag 6. juli og Norge åpner mot Nord-Irland torsdag 7. juli. Selve finalen er søndag 31. juli.
Har du forsikret bunaden?
Nordmenn eier bunader for over 30 milliarder kroner, og på 17. mai toger 2,5 millioner av oss rundt i bunaden*. Likevel er det få av oss som forsikrer det dyre plagget.
– Til tross for at bunaden kanskje er det dyreste plagget vi eier, er det bare et fåtall som faktisk har forsikret den, forteller skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
Mange tenker at innboforsikringen de har dekker bunaden dersom noe skulle skje. En innboforsikring kan dekke skader på bunaden i enkelte tilfeller, men når du bruker den utenfor boligen er den ofte ikke godt nok forsikret.
– Folk kan få seg en uheldig overraskelse om de tar for gitt at bunaden erstattes gjennom innboforsikringen. Vi anbefaler at du sjekker hva innboforsikringen din dekker. Her vil blant annet verdien på bunaden være avgjørende, i tillegg til hvilken dekningsgrad du har valgt på forsikringen. Kanskje bør du vurdere en egen verdisaksforsikring eller «bunadsforsikring», tipser Hofstad-Nielsen.
Regner med stor økning skader
De to siste årene har nasjonaldagen vært preget av pandemi, og Fremtind har registrert få bunadsskader.
– Vi regner derfor med å få inn betydelig flere skader i år, når det norske folk endelig kan feire 17. mai sammen igjen, sier Hofstad-Nielsen.
Typiske bunadsskader fra selve nasjonaldagen er søling – det være seg rødvin, is og pølsesennep, mindre rift og hull og at en mister bunadssølv.
Unngå at mugg og møll gjør skade
Når bunaden skal henges bort bør du ikke slurve med luftingen, selv om det kan være fristende å komme seg raskt i seng etter en lang dag. Noe av det viktigste er å sørge for at bunaden er ren og i god stand når den henges bort etter bruk.
– Vi får ofte inn skader på bunaden som skyldes insekter og møll. Dette dekkes ikke av forsikringen, siden det er ditt eget ansvar å oppbevare bunaden forsvarlig, opplyser skadeforebyggeren.
Når bunaden skal henges bort, må den være tørr, slik at den ikke mugner. Om bunaden får henge til lufting en natt, kvitter den seg med lukt og fukt.
Er du likevel så uheldig at du har fått møll på bunaden? Da bør den ristes godt, og fryses ned over natten for å drepe eventuelle egg. Deretter børster og rister du bunaden ren for møllrester og egg.
*Kilde: Norsk institutt for bunad og folkedrakt
Svensker mener de er bedre til å grille enn nordmenn
En rykende fersk rapport avslører norske og svenske grilltrender.
Grillsesongen er for mange nordmenn svært etterlengtet, og interessen for grill er stor. Spørsmålet er likevel om ferdighetene står i stil med interessen. En fersk undersøkelse har nå sett nærmere på hvordan nordmenn griller, deres selvtillit med grillspaden og hvor ofte vi bruker grillen i løpet av sommerhalvåret - som vi nå er på vei inn i.
Den landsrepresentative undersøkelsen, som er gjennomført av YouGov på vegne av NetOnNet, har avdekket flere interessante funn.
-
Svensker mener at de er bedre til å grille enn nordmenn
-
Menn mener de er bedre til å grille enn kvinner
-
Nordmenn og svensker har ulik type grill de foretrekker å grille med
-
Nordmenn griller oftere enn svensker
-
Sørlendinger griller oftest i Norge
– Vi har sett nærmere på grillvaner i Norge og Sverige og det er faktisk en del som skiller oss, selv om vi ser på oss som ganske like. Vi har blant annet har bedt svensker og nordmenn om å rangere sine evner med grillen. Dette gir et bilde av hvem som har best selvtillit med grillutstyret - og der ligger svenskene en liten grillpølselengde foran oss, sier Peter Andersson i NetOnNet.
– Svenskene gir seg selv en score på 6,18 av 10, mens nordmenn snitter på 5,98 av 10. 28 prosent av svenskene gir seg selv en score på 8 eller bedre, mens 22 prosent av nordmennene gjør det samme.
Det er også forskjell på kjønnene når det kommer til troen på sine egne grillferdigheter. Det er mennene som helt klart tror best om seg selv på dette området, men undersøkelsen avslører derimot ikke om dette reflekterer sluttresultatet på grillen.
– Det er faktisk ganske stor forskjell på selvtilliten foran grillen blant menn og kvinner. Norske kvinner gir seg selv en score på 5,62 mens norske menn vurderer seg til 6,25 - en relativt stor forskjell. 25 prosent av kvinnene gir seg selv score på mellom 1 og 4, mens bare 15 prosent av mennene gir seg selv en score i dette nedre sjiktet. Jeg tviler på at ferdighetene egentlig er så ulike, så kanskje dette handler om en slags selvoppfyllende grillstereotypi, sier Andersson.
Kull vs gass
Undersøkelsen avdekker også store forskjeller angående hvilken type grill vi foretrekker å grille med. Mens nordmenns favorittgrill er gassgrillen så sverger svenskene til kull.
– I Norge fortrekker 36 prosent gassgrill og 31 prosent kullgrill. I Sverige er det derimot ikke jevnt engang. Der er kullgrillen mest populær - og med god margin. Hele 52 prosent vil bruke kull mens kun 15 prosent helst griller med gass.
Blant unge nordmenn under 30 år er det en annen trend som skiller seg ut.
– 11 prosent foretrekker pizzagrill og 7 prosent foretrekker en smoker, så de ser i litt større grad lenger enn de mer tradisjonelle grillteknikkene.
Nordmenn griller mest
I følge undersøkelsen finnes det noe nordmenn slår svensker i når det kommer til grill.
– 38 prosent av nordmenn sier faktisk at de griller minst én gang i uken i løpet av sommerhalvåret, og totalt sett griller vi litt oftere enn svenskene. 77 prosent av nordmenn griller minst én gang i måneden. Kun 11 prosent sier at de aldri griller.
Tilsvarende tall for Sverige viser at 70 prosent av svenskene griller månedlig, mens 16 prosent aldri griller.
– I Norge er det, kanskje ikke overraskende, sørlendinger som griller oftest hvor 45 prosent sier at de griller ukentlig. Det er altså ikke bare reker og dill på Sørlandet. De er rett og slett grillkongene - i hvertfall når det kommer til kvantitet, avslutter Andersson.
1 av 5 nordmenn gruer seg til pollensesongen
Med vårværet kommer også pollen, noe som kan by på ubehagelige dager for de som er pollenallergiske. Ved siden av det fysiske ubehaget er det mange som også psykisk plages av pollen ved at de går og gruer seg før pollensesongen. En ny undersøkelse viser at store deler av den norske befolkningen gruer seg til pollensesongen, som er i full anmarsj.
– Vår undersøkelse viser at omtrent 1 av 5 nordmenn gruer seg til pollensesongen. Dette tilsvarer omtrent 1 millioner nordmenn og er dermed et ganske stort problem her i landet. Ved siden av de fysiske påkjenningene pollenallergi gir, er det altså mange som går rundt og kjenner på et ubehag allerede før pollensesongen setter i gang, sier Peter Andersson i NetOnNet.I Norge har cirka 1 million mennesker pollenallergi, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund. Den landsomfattende undersøkelsen er gjennomført av YouGov på vegne av NetOnNet.– 43 prosent av nordmenn som har pollenallergi gruer seg til pollensesongen, noe som kanskje ikke er så rart om man er sterkt plaget. Da blir denne perioden noe du går og tenker ekstra mye på i forkant og angsten for pollen blir kanskje enda større enn den er i utgangspunktet.Det er de unge som uroer seg i størst grad før pollensesongen.
– 30 prosent av nordmenn under 30 år, og omtrent halvparten av pollenallergiske nordmenn under 30 år, gruer seg til pollensesongen. Dette er ikke så rart ettersom det er unge mennesker som i størst grad er allergiske mot pollen. Likevel er tallene svært høye. Å være godt forberedt i forkant med de hjelpemidlene som finnes, før pollensesongen virkelig starter, kan kanskje være med på å dempe angsten for pollensesongen noe, sier Andersson i NetOnNet.Det finnes løsningerDet er en rekke råd man kan følge, ved siden av medisiner, for å minimere hvor plaget man blir av pollen. Blant annet kan luftrenser og støvsuger med bra filter bidra til å gjøre tilværelsen i hjemmet bedre under pollensesongen.– 17 prosent av nordmenn med pollenallergi sier at bruk av luftrenser eller andre inneklimaløsninger har gjort at pollen har blitt enklere å leve med.Hele 29 prosent sier at de gjerne skulle skaffet seg et eller flere slike produkter for å hjelpe dem med å håndtere pollen i hverdagen.– Slike produkter bidrar dessuten til å gjøre luften forøvrig i ditt hjem enda bedre - enten du har pollenallergi eller ikke, avslutter Peter Andersson i NetOnNet.
Hils på vår nyeste ansatte!
Fra mai av blir Tiril Haga (24) en del av redaksjonen vår, som hun har sett veldig frem til.
– Jeg har gledet meg enormt mye til å komme hit, sier Tiril.
Tiril har jobbet for Discovery det siste året som skrivende sportsjournalist for Eurosport.no – hvor det har gått mye i fotball, tennis og golf.
Før dette jobbet hun som journalist for lokalavisene Nordre Ake Budstikke og Sagene Avis.
– Jeg har aldri jobbet med radio før, men alltid hatt sansen for det. Jeg tror det å jobbe hos Metro vil bli meget lærerikt og utrolig gøy, fortsetter Oslo-jenta.
Tiril har en bachelor innen Multimedia og Journalistikk, som hun tok i USA ved Florida Atlantic University. Ved FAU var Tiril også en såkalt “student-athlete” og spilte fotball for skolen.
– Hva er din favorittlåt?
– En sang jeg alltid har måttet legge til i enhver spilleliste er “If I Ain’t Got You” av Alicia Keys. Den er så vakker, sier Tiril som forteller videre at hun skal på konsert med Keys i sommer.
– Det tror jeg blir magisk, avslutter hun.
Vant Jackpoten på 100.000 kroner: – Blitt ertet
28. april ble ingen vanlig torsdag for Marion fra Søgne.
– Det har ikke gått opp for meg at jeg har vunnet så mye penger, sier Marion.
Da Marion spilte Diggo med sin mor vant hun jackpoten på 100.000 kroner på Radio Metro Sørlandet.
– Jeg ble mer og mer spent når jeg først manglet to tall, og så manglet jeg bare ett - som var lykketallet.
– Når jeg så fikk bingo med lykketallet ble det full jubel og vi reiste oss fra sofaen, sier Marion som blir ringt kort tid etter den store seieren.
Marion får i tillegg til den høye summen utbetalt den ordinære premien på 3.000 kroner.
– Har du tenkt på hva du vil bruke pengene på?
– Jeg har noen tanker, men foreløpig så må jeg bare lande litt.
– Har du vunnet Diggo før?
– Noen småbeløp her og der. Jeg har blitt ertet for at kontoen på Diggo har vært i null, men med kveldens gevinst så kan jeg med stor glede si at jeg har vunnet mye mer enn jeg har brukt, avslutter en smørblid Marion.
Hør noe av intervjuet med Marion her: