Tre timer lang film blir mer enn overkommelig med The Irishman

The Irishman: I Heard You Paint Houses, Netflix

Føles litt rart å ta på seg dress og slips for en kveld i tv-stolen, men såpass er nesten på sin plass når mannen bak «Mean Streets», «Goodfellas» og «Casino» igjen har samlet legender som Robert de Niro, Al Pacino, Joe Pesci og Harvey Keitel til et episk gangsterdrama.

Veldig kort fortalt er «The Irishman» dramatiseringen av en av teoriene om hva som egentlig skjedde med Jimmy Hoffa, fagforeningslederen og mafiaen som forsvant under mystiske omstendigheter i 1975. Men før vi kommer dit får vi historien om mannen som mange år seinere skulle innrømme å ha hatt noe med forsvinningen å gjøre.

Nemlig iren som tittelen viser til – en viss Frank Sheeran. Sheerans karriere som transportarbeider i Pennsylvania på 50-tallet tar en uventet retning etter møtet med den kriminelle Bufalino-familien. De rekrutterer ham som håndlanger og etterhvert leiemorder og setter ham på en livsbane som skal bringe ham i randsonen av mang en historisk begivenhet.

Det er en labyrintisk historie, med mange digresjoner, men den er mesterlig fortalt med både varme, humor og melankoli. Og i forhold til mange andre mafiafilmer, går det unna i et forholdsvis saktegående tempo. Likevel føles ikke spilletiden på tre og en halv time lang – det sier jo sitt.

Se filmen her.

Mr. Inbetween, HBO Nordic

Sesong to av denne mørke, australske humorserien er nå komplett og bingeklar. I likhet med en annen HBO-serie som hadde fortjent flere seere enn jeg har inntrykk at den har – nemlig «Barry» – handler «Mr. Inbetween» om en leiemorder i midtlivskrise.

Ray, som hovedpersonen heter, har bikka 40 og blitt skilt, forguder sin åtte år gamle datter og tar seg av en pleietrengende bror mens han tjener til livets opphold ved å, vel, knerte folk.

På tross av familieforpliktelsene er han en antihelt med få forsonende trekk som utfører sitt groteske yrke med både entusiasme og glimt i øyet. Men med alderen kommer også kvalene, som i sin tur tvinger fram en viss selverkjennelse. Avgrunnen åpner seg når vi etterhvert lærer hvorfor Ray er den han er.

Skildringen av slike dobbeltliv er kanskje blitt noe av en trope, men her er det usedvanlig godt gjennomført med et skarpt manus og gode skuespillere i samtlige roller.

Se serien her.