Hva du bør vite om alle kredittkort

En stor andel av den norske befolkningen eier i dag minst ett kredittkort. Der noen nærmest aldri bruker kortet er det andre som belaster kortene for tilnærmet alle utgifter.

Banker i Norge tilbyr en rekke ulike kredittkort, og det er ikke lett å vite hvilket tilbud man bør velge. Her er noen av de tingene du bør vite om alle kredittkort, uavhengig av hvilken bank de ustedes hos.

Litt om rentene

Det som er viktig å merke seg med kredittkort er at rentene kan være relativt høye, også sammenlignet med andre usikrede lån. Høye renter betyr også at konsekvensene kan være store dersom man misligholder gjelden. Av den grunn er det viktig å ha en kredittramme man er i stand til å betjene, basert på månedlig inntekt og forbruk.

Klikker du deg inn på kredittkortinfo.no vil du se at det er store renteforskjeller mellom norske kredittkort. Der det “billigste” kortet har en effektiv rente på ca. 15%, er det andre som krever nærmere 50%.

Hva alle kredittkort har til felles er det som kalles for en rentefri tilbakebetalingsperiode. Kort forklart betyr det at man får en viss periode for tilbakebetaling av pengene, uten at det tilkommer renter på saldoen. Denne tidsrammen varierer, men ligger som regel et sted mellom 45 til 55 dager.

Byr på ekstra beskyttelse

Alle kredittkort i Norge gir deg ekstra beskyttelse når du handler med kortet. Et godt eksempel er den forbrukerbeskyttelsen man får ved netthandel. Norsk lov fastholder at kredittgiver er økonomisk ansvarlig for at kjøper mottar produktet som avtalt når de handler på nett. 

Se for deg at du kjøper en feriepakke på nett, hvor du betaler for både hotell og flyreise. 1 måned senere går turoperatøren konkurs, og det viser seg at de ikke har foretatt noen reservasjoner. I et slik tilfelle kan man rette et økonomisk krav mot banken som utsteder kredittkortet.

Men før man kan be om refusjon er det et krav om at man forsøker å komme til en minnelig løsning med selgeren. Hvis dette ikke lykkes kan man be banken om kompensasjon.

Slik bestemmes kredittrammen

Størrelsen på kortets kredittramme fastsettes i tråd med resultatet av bankens kredittsjekk. Man søker om kortet og oppgir årlig inntekt og utgifter. Deretter gjennomfører banken en kredittsjekk, hvor de henter ut opplysninger om inntekt, gjeld og eventuelt inkasso/betalingsanmerkninger.

Banken har som mål å fastsette hvilken risiko den påtar seg ved å låne ut penger. Hvis de anser risikoen for å være lav, vil de også tilby en høyere kredittramme.

Majoriteten av kredittkort i Norge har en kredittramme opp til 100.000 kroner, men det finnes unntak. Et tips er at du setter kredittrammen så lavt som mulig, og ikke høyere enn hva du selv mener du kan har behov for.

Rask akkumulering av renter

Beløpene man låner med er som regel lavere enn vanlige forbrukslån. Likevel kan kredittkort være vanskeligere å betale ned på grunn av det høye rentenivået. Betaler du kun ned minstebeløpet vil du måtte betale rentes rente på den utestående saldoen.

Kort forklart betyr dette at rentene legges til på utestående saldo, hvorpå du må betale renter på den nye balansen neste måned.

La oss si at kortet har en utestående saldo på 5 000 kroner ved slutten av måneden, uten at man foretar en innbetaling. Da vil denne summen forrente seg ved at rentekostnaden overføres til neste betalingsperiode. Med 20% rente betyr det at 1 000 kroner vil legges til på den nye saldoen.

Inget rentefritak ved uttak av kontanter

Hvis du trekker ut kontanter i minibanken med kredittkortet vil rentekostnaden alltid begynne å løpe umiddelbart. Fritaket gjelder kun når man bruker kortet som betalingsmiddel, for eksempel til å handle flyreiser eller mat i butikken. Denne regelen gjelder for alle kredittkort, uavhengig av utsteder.

På toppen av rentebelastning vil du også betale et gebyr. Ofte ender man som korteier opp med å betale 1-2% av uttaksbeløpet, pluss et et fast kronegebyr. Størrelsen på sistnevnte ligger vanligvis et sted mellom 20-40 kroner per uttak.

Alternativer til bruk av kredittkort

Det finnes flere alternativer til å bruke kredittkort, der forbrukslån er et kjent eksempel. Forbrukslån har riktignok en lavere rente, men egner seg ikke for å låne små beløp. Problemet er at det legges til et etableringsgebyr, som ofte holder seg konstant (uansett hvor mye man låner).

Ergo: Du vil risikere å betale opptil 1 000 kroner for å etablere et lån på 20 000 kroner. Denne kostnaden slipper du unna hvis du bruker kredittkortet som betalingsmetode. Samtidig er det veldig viktig at man betaler tilbake pengene ved månedsslutt, slik at man unngår rentekostnadene.

Priseksempel: Lån 65.000 kr, o/12 mnd, Eff. rente 16.08%, Kostnader: 5.404 kr, Totalsum: 70.404 kr.


Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta råd og tips om lokal radioreklame.